Sykehus-dag 1 over.

Første dag på sykehuset er over. Det ble mye informasjon og noen stikk, og vips så var det tur hjem igjen.
Informasjonen fikk vi (jada Mannen i mitt liv var med) på avdelingen jeg skal tilhøre, og den var veldig grundig og god. Vi ble tatt imot av en kjempesøt sykepleier som virkelig visste å ta det hele med stor ro. Det var god tid til informasjon og spørsmål og ikke snev av stress og kav. Senere var det undersøkelse og ny prat med en lege og også hun hadde imponerende god tid.

I morgen er det lite som blir gjort, muligens bare en ultralyd av hjertet og en prat med legen.

Fredag får jeg muligens operert inn en liten "kran" under huden ved skulder/hals der medisinen skal gå, og så er det helg.

I neste uke blir så cellegift-kuren satt i gang. Jeg får vite mer i morgen ang hvor mange dager kuren skal gå over. Det er snakk om 3 eller 5 dager.

Alt i alt må jeg si det var et godt møte med avdelingen jeg nå skal tilhøre i lang tid fremover. Og jeg er minst like optimistisk nå, som jeg var før jeg var der.

Takk for alle kommentarene dere legger igjn her, det er utrolig koselig å lese det dere skriver. Jeg setter virkelig pris på alle ord og tanker dere skriver ned.

Lovebirds er snart ferdig.

Husker du vottene jeg fikk fra Projo? Vel, her er de ferdig. Dvs, det er ikke helt sant for jeg har ikke strikket ferdig andre tommel, og heller ikke festet tråder. Det fikser jeg i kveld.
Men mønsteret er nydelig og fargene ble også veldig fine. Kommer nok til å strikke flere av disse.












Mønsteret er bare så flott. RandiK er mester for dette mønsteret, og hun er en mester til å sette sammen farger og mønstre!
Projo-produkter har eneretten til salg av disse vottepakkene i Norge.

Mønster: "Lovebirds" av RandiK kjøpes hos Projo-produkter
Garn: Cascade 220 wool
Pinner: Nr 3,5

Konklusjon: Et kjapt og greit arbeid i et herlig garn.

Høstferie-gjest.

Vi er så heldig å ha en liten gjest i høstferien. Dette er Elita, en herlig liten Tibetansk Spaniel.
Hun er så søt og snill som det går an.











Og vår egen sjarmør storkoser seg med selskapet. Hundene har vært mye sammen før, så vi visste de gikk greit sammen. Det er så morsomt når de spretter rundt og leker med samme leken. Spesielt liker de å dra hverandre rundt etter en leke. Den ene biter fast i ene enden av leken, og den andre biter fast i andre enden og drar. Morsomt...






Er hun ikke nydelig? Det ser ut som hun har underbitt her, men det har hun ikke altså. Er nok bare meningen å smile til fotografen...

Tusen takk.

Tusen takk for oppmuntrende kommentarer og støtte som dere kommer med. Det er så koselig å titte inn på bloggen og så er der lagt igjen så mange fine hilsener fra dere. Det er en stor støtte og oppmuntring.
I tillegg har jeg fått så mange flotte blomster fra familie og venner.



























I tillegg har jeg fått tidsfordriv av minstemann. De skulle lage puslespill på skolen, og hans favoritt-lesestoff er Donald (utenom bilbøker da..). Dermed ble det er puslespill med Donald som mamma skulle få så jeg hadde noe å gjøre på på sykehuset. Pappaen fikk et også, men det var "nivå 2" mente han så det regnet han med var for vanskelig for meg... Hm, må nok teste det også før eller siden...

Lite nytt.

Ikke så mye nytt i dag igrunnen. Jeg hadde time hos legen i dag, men da vi kom hadde ikke radiologene uttalt seg om de bildene (ct-scanningen) jeg tok i går.
Så legen bladde seg gjennom ørten bilder selv og mente han ikke kunne se noen store svulster lengre oppe i lungene.
Han klarte ikke å finne noen flere små heller, men det mente han vi ikke skulle legge så mye vekt på foreløpig. Det er radiologene som skal sjekke gjennom bildene å lete etter svulster, så vi må nok bare smøre oss med tålmodighet og vente enda lengre...
Det var litt skuffende å ikke få noe endelig svar på om det er enda mer spredning enn det de allerede har funnet, men en blir vel nokså utålmodig i en slik situasjon.
Og uansett så har jeg jo vært heldig at dette ble oppdaget så tidlig i allefall. Jeg kunne jo ha levd lenge i uvisshet dersom det ikke tilfeldigvis hadde blitt oppdaget fordi bildene gikk litt lengre opp enn det de skulle...
Tirsdag skal jeg innlegges på sykehuset, og da skal jeg få mer informasjon om bildene, og videre behandling.
Kan ikke si jeg gleder meg til tiden fremover, men jeg gir meg ikke så lett så dette skal jeg kjempe meg igjennom.
Det er verst å tenke på mann, barn,familie og venner. De står på sidelinjen og må klare seg gjennom mye som jeg ikke kan hjelpe med. Spesielt mann og barn tenker jeg mye på. Hvordan blir det for de å klare seg når jeg er på sykehuset. Jeg vet jo at de er flinke til å klare seg selv og at jeg ikke er uunnværlig, men likevel skulle jeg ønske jeg ikke måtte påføre de denne opplevelsen.

Tegning sier mange ord.

Dette er en tegning som minstemann tegnet rett etter vi hadde fortalt til barna at jeg var blitt syk igjen. Det er ikke alltid så lett å forstå hva det vil si å ha kreft og heller ikke hvordan det arter seg, men minstemann laget et bilde av hvordan han så det... Dette er altså kreft-tyven som holder på å overta lungene mine ved å sprøyte inn kreftceller i lungene. (sprøyten henger på siden av tyven, og han har en pose med kreftceller i hver hånd).

Heldigvis er det et lunge-politi også som dere ser. Det er minstemann selv, og han er utstyrt med batong og håndjern. Ingen tvil om at jeg har god støtte i familien her nei. Ble så betatt av tegningen og måten minstemann viser at han støtter og passer på mammaen sin...

Ny bok.

Denne kom i posten i dag. Det er en bok som viser hvordan en kan lage disse herlige sjarmtrollene som Unni på Hobbyboden har laget så lenge. Nå har hun fått gitt ut bok også slik at vi andre kan prøve oss. Jeg bestillte materialpakken samtidig for jeg regnet med at dette var en bok jeg kom til å bli fristet til å prøve ut med en gang. Nå blir det nok ikke laget noen sjarmtroll i dag da, men dersom jeg ikke blir så dårlig etter cellegiften i neste uke, så er det jo en grei aktivitet å gjøre med barna i høstferien.

Tusen takk for blomster og støtte.

Tusen takk for den nydelige buketten fra gode nettvenner på Projo! Den er bare SÅ flott, og står og pynter spisebordet i stuen.

Projo-forumet er et forholdsvis lite hobbyforum med mange flotte medlemmer som virkelig bryr seg. Der er det alltid hjelp å få om en lurer på noe, og alltid noen som har et godt ord til den som trenger det.

Smittet av knappesorteringen??

Det skjer da faktisk endel her i huset selv om jeg har en ekkel diagnose hengende over hodet... Dette har vi holdt på med innimellom. Barna hadde en stor kakeboks med perler som aldri var i bruk. Da jeg skulle levere den til Fretex fant jentene ut at det var mange perler der som de kunne bruke på smykker av lintråd.











Men boksen var stor og det var vanskelig å finne flere av samme sort perler, så her ble det sortering av alle sammen. Litt av en jobb, men du verden så greit nå når det er ferdig. Plutselig var det veldig mange perler som var aktuelle, og ingen problem med å vite hvor mange der var av hver.

Tusen takk.

Tusen takk for alle kommentarer og oppmuntringer jeg har fått. Det er så godt med slike ord og vennlige data-klemmer...
Dagene går egentlig som vanlig foreløpig, men selvsagt da med en betydelig større tankevirksomhet.
I det ene øyeblikket så er jeg overbevist om at dette må være feil, for jeg føler meg så frisk og rask. Faktisk friskere enn på flere år siden jeg nå har kommet over to operasjoner og en kraftig infeksjon i buken, i tillegg til blodoverføringer. Så formen er så bra i forhold til tidligere at det hele er merkelig.
Men i neste øyeblikk så vet jeg jo at legene ikke bare tuller, og at vi faktisk så flekkene på bildene som legen viste oss... Trøsten er hvertfall at utgangspunktet for en behandling kunne vært mye verre.
I dag skulle jeg egentlig til ny ct av lungene, men legen hadde sendt de forrige bildene tilbake til ny vurdering av en lege på radiologisk avdeling. Derfor blir det først tatt nye bilder i morgen, og så legetime på torsdag. Du verden som jeg kvir meg til den legetimen... Men jeg er heldig som har verdens beste ektemann som står ved min side også denne dagen.

Ikke helt som forventet...

Så kommer innlegget jeg ikke ønsker jeg skulle måtte skrive...

Jeg var hos legen på torsdag etter vanlig ct-scanning to dager før, og fikk en nedslående beskjed.

Som dere kanskje husker så ble jeg operert for en muskelknute i fjor, som viste seg å være en kreftsvulst. Dette var selvsagt et stort sjokk, men det ble sjekket og undersøkt og alt så helt fint ut. Det var heller ikke nødvendig å gå igang med cellegift fordi alt var operert ut og så fint ut. Etter det har jeg gjennomgått en operasjon til, men den var kun for å være på den sikre siden og hadde ikke noen kreftsvulster i seg.

I tillegg har jeg tatt ct-scanning og bilder av lungene hver 3. måned. Det vært helt fint hver gang. Men denne gang viser det seg at det ser dårlig ut.

Da ct-bildene ble sjekket viste det seg at nedre del av lungene var kommet med på bildene, og der er det påvist 3 svulster... Dette er et uventet funn på så kort tid. (vel 3 mnd siden forrige scanning) Siden det er flere svulster er det ikke mulig å operere, og legene regner med å finne flere svulster når vi nå skal igang med ny ct av hele lungene. Funnene er så små at de ikke viser på lungerøntgen enda.

Det var selvsagt et stort sjokk å få en slik opplysning, og fremdeles blir jeg skjelven når jeg skriver om det. Men etter noen dager er jeg/vi kommet over det første sjokket og har begynt å hente frem kampviljen. Foreløpig har vi fått beskjed om at det blir ny scanning i morgen, så legetime på torsdag og så cellegift i 2 - 3 dager i høstferien. Etter det blir det ny cellegiftkur hver 3. uke fremover.

Ikke alle er heldige å respondere på cellegiften (det finnes to alternativer), men i første omgang håper vi på det beste. Vi har fått beskjed om at dette er en vanskelig krefttype og at utfallet kan gå den feile veien. Dette har også noe med at dette dukket opp før det var gått 2 år. Prognosene er bedre til lengre det er siden første svulst...

Men alt i alt så går det faktisk bra med oss. Jeg føler meg i bedre form enn jeg har gjort det siste året og tar det som et godt tegn. Utgangspunktet må jo hvertfall være bedre så lenge jeg føler meg frisk og det ikke er kommet så langt.

Så dagene går med det vanlige og humøret er bra. Jeg er født optimist og skal hvertfall gjøre så godt jeg kan...

Babydress.

Ufo-dressen er ferdig også. Dvs jeg har ikke blokket eller dampet den og heller ikke satt i knapper. Men det kommer det også..
Babydressen er strikket i str 6 - 9 mnd, og jenta som skulle bruke denne er nå snart 12 år... Jada, ting tar tid innimellom. Nå får den ligge på vent til noen skulle trenge den.












Mønsteret kommer ikke så godt frem på bildene, men det er igrunnen ganske fint. (Og finere blir det nok også når det blir blokket og strekt litt):










Der var rikelig med garn til denne dressen, så jeg har begynt på en lue også. Mønsteret har bare jakke og bukse, men jeg lager en vanlig babylue med det samme hull-mønsteret. (Fargen på bildet her ser ulik ut, men det er samme garn altså.)

Mønster:Sandnes Mam'sell babyhefte 1517 Modell 1
Garn: Gjestal babyull
Pinner: 2,5
Str: 6 - 9 mnd.

Another ufo is finish. This set was started when our youngest daughter was baby. Now she is nearly 12 years old.... Well, well, it can wait for someone who needs it. In the pattern there is only jacket and trouser, but I have plenty of yarn so I am knitting a hat too. It is the same yarn, but at the photo it can seems like the colour is wrong...

Ufo-duk ferdig.

Det har blitt et lite opphold på bloggen en stund, men det kommer jeg tilbake til i et annet innlegg.

Først og fremst må jeg vise duken når den er helt ferdig. Jeg hadde noe garn som lignet litt på det jeg hadde heklet duken med, så det brukte jeg til å hekle den ytterste runden. Når en ser duken på nært hold kan en nok se at det er to typer garn og en bitte liten fargeforskjell, men det får gå... Duken ble hvertfall fin synes jeg, og det er nok mulig jeg hekler flere slike.

Mønster: DMC nr500 (Lysedug "Davy")

Størrelse: ca 50 cm diameter.

Finish. I found some old yarn I could use to finish this cloth. I like the pattern so I think I have to make another one later. The size are about 50 cm.

Ufo-trøbbel..

Så langt er jeg kommet med ufo-duken. Den er ca 50cm i diameter og mangler bare en runde på å være ferdig, men...











....jeg mangler garn!! Dette er alt jeg har igjen, og det holder knapt til første bue... Ikke aner jeg hvilket garn det er heller siden det er så lenge siden det var kjøpt. Nå har jeg lett gjennom alle bomullsrestene mine på loftet, men jeg finne ikke noe som er likt.

Det er den ytterste buen på alle luftmaskebuene som mangler. Den gjør mye av duken, så jeg har ikke så lyst å utelate den heller. Jeg fant noe bomullsgarn som ligner i fargen, men er litt tynnere. I første omgang så prøver jeg med det. Blir det alt for ille så får jeg heller hoppe over den siste omgangen, men da kommer jeg neppe til å bli fornøyd er jeg redd...

Baby dress, ufo nr 7.

Her er bilde av babydressen jeg nevnte i et tidligere innlegg (ufo nr7).
Fargen er skarp fersken eller noe i den dur.
Buksen er ferdig strikket, bare snakk om litt sømarbeid så den er raskt ferdig. Verre er det med jakken. Den mangler ermer og noe øverst på front og rygg. Jeg har ganske mange nøster garn igjen så her har jeg nok regnet med lue og sokker også er jeg redd... Får se hva jeg gjør, men jakken strikker jeg ferdig i allefall.
Mønsteret er hentet fra hefte nr 1517 fra Sandnes Uldvarefabrikk. Egentlig er dette et mam'sell-hefte, men jeg strikket det tydeligvis i baby ull (heldigvis).


Mønsteret er igrunnen ganske fint. Jeg aner ikke hvilken størrelse jeg begynte på denne dressen i, så her er det bare å telle seg frem til målet.

Ufo nb 7. This is a baby suit. I am not sure which size it is in, so I have to count the stitches. The trousers is finished, but the jacket... And the pattern is not so easy to remember when I knit, so I have to look on the mask very often. This ufo is at least 10 years old...

Lovebirds.

Disse kom i posten for noen dager siden. Gjett om jeg har lyst å starte på de da! Men så var det dette med ufoer....

Foreløpig klarer jeg å bare klappe og kose litt med garnet, men det spørs hvor lenge det går.

Vottene heter "Lovebirds" og er en Randi K Design. Pakken kan kjøpes hos Projo

This is my new project, but first of all I have to do some more ufoes, I think...

En ufo mindre..

Dette skulle bli votter, men jeg er ikke fornøyd med garnet. Spesielt det hvite. Alt er restenøster som har lagt lenge på loftet i restekassen.

Ulempen med slike nøster er at en ikke kan vite hvilket garn det er. Riktignok har jeg lært med tiden så alle rester som blir lagt i kassen er merket nå, men det garnet som er eldre enn to år er umerket...

Derfor rekker jeg opp igjen denne og strikker den evt i et annet garn... Mønsteret er jo greit det, bare garnet kunne oppføre seg pent også...

This ufo has to "die"... I am not satisfied with the white yarn. It is unequal in the tread. I don`t know what yarn it is because it is some old ball of tread... I like the pattern, but I think I have to knit the mittens in an other tread...

Ufo nr 6...

Nå har jeg faktisk strikket meg gjennom de fleste ufoene jeg har. Fremdeles ligger det noen som skal gjøres ferdig, men da er det ulike grunner til at jeg velger å vente med de.

Ufo 6 skal hekles ferdig nå. Det er en gammel ufo fra før vi fikk barna tror jeg... Mønsteret fant jeg da jeg ryddet på arbeidsrommet, så nå er det ingen unnskyldning for ikke å få den ferdig.

Ufo 7: er et babysett i en temmelig skarp farge. Men mønsteret er slik at jeg må konsentrere meg, og da blir den aldri ferdig... Når jeg endelig setter meg ned for å strikke, så er det gjerne på kvelden når vi ser tv, og da er det ikke så enkelt å sitte med nesen nedi mønsteret hele tiden... Blir nok ferdig en gang den også.

Ufo 8: Enda et babysett. Det likte jeg ikke da jeg var ferdig med det en gang, så da er det jo ikke så rart om det ble utsatt... Det er en stripete ermeløs dress og et par påbegynte sokker. Dressen mangler bare glidelås eller knapper...

Har nok flere også, men det er disse som står fremst foreløpig. Men nå skal jeg bevilge med lov til å strikke noe nytt innimellom tror jeg. Belønning må en jo ha lov til å gi seg...

I have severals ufoes, but this is my next project... After that, I have to finish some clothes for babies. They are all ufoes from the time when the children was babies... But after finishing 5 ufoes, I think I will give myself a reward: permission to start on a new project!

Ufo nr 5 ferdig.

Neste ufoarbeid er også ferdig. Dette er ufo nr5... Jeg strikket den første sokken da minstemann var ca 2 år. Nå er han 10..... Vel, de måtte jo bli ferdig eller rekkes opp, og da fant jeg ut at jeg likegodt kunne strikke de ferdig. Det var bare snakk om å strikke mønsteret på sokk nr 2, så det var et raskt arbeid.








Skaftet på sokkene er ganske høyt. Det var meningen å bruke de i støvlene, men buksen nedi sokkene.











Mønsteret er den vanlige åttebladsrosen. Dette er rester etter Fana-gensrene som barna hadde på den tiden. Synes grått og hvitt er så fint til dette mønsteret.



Hm, another ufo.... It was quite a easy work to finish these socks. Only the white pattern on the second sock was missing.

Garn/Yarn: Sisu
Pinner/Needles:Nr 3,5/ US 4

Nytt blad.

Et nytt blad. Dvs jeg har nr1 også, dette er nemlig nr2. Det er blader med mange mønstre i hvert blad. Forrige gang var det bare mønstre til baby og småbarn, og denne gang er det til dame/herre.














Veldig mange flotte mønstre denne gang også. Tunikaen øverst kommer jeg muligens til å strikke til julegave...



A new magasine. This is number 2. Nb 1 was a magasine with many patterns for baby andsmall children, and this one is for him and her...

Ekorn-vottene. Ufo 4 ferdig.

Ekornvottene er ferdig, og jeg har en ufo mindre.. Ble veldig fornøyd med vottene, synes de ble fine i litt utradisjonelle farger..









Bildene skulle illustrere at det er samme farge inni Orkidèen som kontrasten på vottene.











Slik ser de altså ut på innsiden av hendene.
















Her går det an å se den stripete innsiden av tomlene. Vedig fin effekt.















Og slik ser de altså ut på utsiden, om en ikke roter til bildene med diverse annet styr. "Det enkle er ofte det beste"...

The Squirrelly Swedish Mittens are finish. This is my 4. ufo... I like the pattern, and love the yarn..

Yarn: Oleanna-yarn from Sandnes

Needles: size US 1 (2,5mm)

Fortsatt litt knappegalopp igjen..

Det minker i knappeboksene heldigvis.. Du kan se at det er mindre nå ikke sant?











Og i knappeskuffene vokser det. Det er faktisk barna som er de ivrigste til å sortere knappene. Foreløpig står de på stuebordet, men i dag er det fredag og alt skal ryddes bort så nå er det ingen bønn. Alt må gjøres ferdig i løpet av den neste timen... Jaja, er ikke så mye igjen da, får vel bare komme meg igang. Neste innlegg blir forhåpentligvis et bilde av skuffene på plass i skuffeskapet...

Flicker socks.

Da er sokkene ferdig. Et veldig greit mønster som det gikk raskt å strikke egentlig.
Garnet var godt å strikke med, og blir spennende å se om det holder seg i bruk. Det er 100% ull, så det kan nok bli en utfordring.. Men siden det er et sokkegarn, så er det gjerne måten det er tvunnet på som gjør at det tåler noe slitasje.











Her sees mønsteret godt. Siden det er såpass mye mønster så virker det som det vokser raskt når en strikker det. Ellers så synes jeg ofte at det går litt tregt å strikke sokker på pinne 2,5, men dette mønsteret var greit å strikke. Kommer nok til å bruke det igjen.

Mønster: Flicker socks av Cookie A
Pinner: 2,5
Garn: Cherry Tree Hill

Så da er enda en ufo ferdig. *klapper meg selv på skulderen* og setter igang med neste prosjekt...

Ufo, igjen..

Jada, disse vottene var godt igang med å bli en ufo. Jeg ble ikke fornøyd med fargene siden mønsteret gikk så i ett med bunnfargen. Og siden jeg da manglet en farge som passet, så ble vottene liggende. I går tok jeg en titt i boksen med det tynne garnet, og jammen fant jeg en farge jeg kunne bruke. Jeg trodde virkelig jeg hadde helt oversikten over garnet mitt, men denne bunten visste jeg rett og slett ikke at jeg hadde.





Det var en bunt med 100g brunt tynt garn, men det stod ikke noe navn på den. Bare en hvit bandolær uten navn. Garnet er hvertfall tynt, og litt ujevnt, men det går greit. Tror det kan være noe garn jeg kjøpte en gang av en dame som spant garnet sitt selv...
Og når jeg først hadde funnet garn så gikk jo resten greit.











Jeg har valgt å sette inn litt flere farger enn på mønsteret. Bl.a en tydelig kontrast mellom de forskjellige mønsterne.










Den samme kontrasten har jeg midt i de store stjernene helt øverst på vottene. Kanskje ikke så lett å se her på bildet, men det ga en fin effekt i virkeligheten..

Høst.

Er det ikke deilig med all den herlige norske frukten og grønsakene vi får nå?

Vi er så heldig å bo ikke så langt fra en Jordbruksskole, og der har de eget butikkutsalg. Der selges mange produkter fra bønder i området også.

Ja, druene på bildet er selvsagt ikke norske da, men plommene er. Og de er kjøpt på jordbruksskolen. Plommer bruker vi både som frukt, syltetøy og i desserter som plommegrøt og hermetiske plommer. Herlig.

Og har du smakt på ferske gulrøtter? Det er virkelig noe helt annet enn de vi får i pose langt utover våren.. Disse har en mild, frisk smak som bare er helt nydelig.

Eller hva med potetene, merker du også at det smaker forskjellig fra vinterpotetene?

Og alt det andre som nå høstes og frister i butikkene. Jammen er det en herlig tid på året dette også...

Knappegaloppen..

Vet du hva jeg bedriver tiden med for tiden? Vel, som tidligere nevnt så fikk vi i oppdrag på Hobbyboden å ordne opp i hobbysakene våre. Siden det var et meget treffende oppdrag så var det ikke tvil om at det var en flott oppgave her i huset... Jeg har ryddet og sortert i flere dager, men er enda ikke i mål.
Dette er knappene mine. De har lagt litt her og der, men nå er alle samlet i en stor boks.






Tanken er at de skal sorteres derfra og opp i disse små skuffene. Det er et tidkrevende arbeid, så det tar jeg innimellom. En neve i ny og ne liksom... Det er så mye lettere å finne de rette knappene når de ligger sortert etter farge. Men å lete i en stor boks med knapper er en egen sjarm da... Det rare er at nesten alle knappene bærer med seg en egen historie når jeg ser de. Noen er kjøpt da barna var små, noen har vært på plagg en av oss likte veldig godt, noen er kjøpt i utlandet, noen har jeg fått...
Og som det er med garnet jeg har: Jeg har mange nøster/knapper, men ønsker meg alltid flere... Det gir mye glede og kos bare å ta på, lukte, føle, se...

Klippe, klippe...

Hunden har de siste ukene bare blitt betegnet som "Rufsetrollet", og det med rette. Hun har vært skikkelig overgrodd. og trengte en skikkelig klipp.














Det er så greit å ordne det på hytten, for da sitter jeg ute på terassen å klipper henne. Da går det både enkelt og greit. Dvs enkelt skal jeg ikke si det gikk i denne gangen. Klipperen ville ikke klippe skikkelig, så det tok utrolig lang tid, men hun ble da bra tilslutt. Ikke verdens beste bilde dette da, men det var umulig å få henne til å se i kamera.. Få gjøre det bedre en annen dag.